publicerad: 2015
munta
munta
substantiv
~n muntor • ⟨vard.⟩ muntlig tentamen
| Singular | |
|---|---|
| en munta | obestämd form |
| en muntas | obestämd form genitiv |
| muntan | bestämd form |
| muntans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| muntor | obestämd form |
| muntors | obestämd form genitiv |
| muntorna | bestämd form |
| muntornas | bestämd form genitiv |


