publicerad: 2015
mustighet
must·ig·het
substantiv
~en ~er mustig
| Singular | |
|---|---|
| en mustighet | obestämd form |
| en mustighets | obestämd form genitiv |
| mustigheten | bestämd form |
| mustighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mustigheter | obestämd form |
| mustigheters | obestämd form genitiv |
| mustigheterna | bestämd form |
| mustigheternas | bestämd form genitiv |


