publicerad: 2015
människoben
männ·isko|ben
substantiv
~et; pl. ~ människa ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett människoben | obestämd form |
| ett människobens | obestämd form genitiv |
| människobenet | bestämd form |
| människobenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| människoben | obestämd form |
| människobens | obestämd form genitiv |
| människobenen | bestämd form |
| människobenens | bestämd form genitiv |


