publicerad: 2015
märgel
märgel
[mär´jel]
substantiv
~n • lera med hög kalkhalt
| Singular | |
|---|---|
| en märgel | obestämd form |
| en märgels | obestämd form genitiv |
| märgeln | bestämd form |
| märgelns | bestämd form genitiv |


