publicerad: 2015
nanotekniker
nano|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ nanoteknik
Singular | |
---|---|
en nanotekniker | obestämd form |
en nanoteknikers | obestämd form genitiv |
nanoteknikern | bestämd form |
nanoteknikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
nanotekniker | obestämd form |
nanoteknikers | obestämd form genitiv |
nanoteknikerna | bestämd form |
nanoteknikernas | bestämd form genitiv |