publicerad: 2015
nanotekniker
nano|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ nanoteknik
| Singular | |
|---|---|
| en nanotekniker | obestämd form |
| en nanoteknikers | obestämd form genitiv |
| nanoteknikern | bestämd form |
| nanoteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nanotekniker | obestämd form |
| nanoteknikers | obestämd form genitiv |
| nanoteknikerna | bestämd form |
| nanoteknikernas | bestämd form genitiv |


