publicerad: 2015
narraktighet
narr·akt·ig·het
substantiv
~en ~er narraktig
| Singular | |
|---|---|
| en narraktighet | obestämd form |
| en narraktighets | obestämd form genitiv |
| narraktigheten | bestämd form |
| narraktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| narraktigheter | obestämd form |
| narraktigheters | obestämd form genitiv |
| narraktigheterna | bestämd form |
| narraktigheternas | bestämd form genitiv |


