publicerad: 2015
nasir
nasir
[nasi´r]
substantiv
~en ~er • person som var helgad åt Gud enl. Gamla testamentet
| Singular | |
|---|---|
| en nasir | obestämd form |
| en nasirs | obestämd form genitiv |
| nasiren | bestämd form |
| nasirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nasirer | obestämd form |
| nasirers | obestämd form genitiv |
| nasirerna | bestämd form |
| nasirernas | bestämd form genitiv |


