publicerad: 2015
naturfenomen
nat·ur|feno·men
substantiv
~et; pl. ~ natur 1 fenomen 1
| Singular | |
|---|---|
| ett naturfenomen | obestämd form |
| ett naturfenomens | obestämd form genitiv |
| naturfenomenet | bestämd form |
| naturfenomenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naturfenomen | obestämd form |
| naturfenomens | obestämd form genitiv |
| naturfenomenen | bestämd form |
| naturfenomenens | bestämd form genitiv |


