publicerad: 2015
naturmystiker
nat·ur|myst·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ naturmystik
| Singular | |
|---|---|
| en naturmystiker | obestämd form |
| en naturmystikers | obestämd form genitiv |
| naturmystikern | bestämd form |
| naturmystikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naturmystiker | obestämd form |
| naturmystikers | obestämd form genitiv |
| naturmystikerna | bestämd form |
| naturmystikernas | bestämd form genitiv |


