publicerad: 2015
nervsammanbrott
nerv|samm·an·brott
substantiv
~et; pl. ~ nerv sammanbrott
| Singular | |
|---|---|
| ett nervsammanbrott | obestämd form |
| ett nervsammanbrotts | obestämd form genitiv |
| nervsammanbrottet | bestämd form |
| nervsammanbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nervsammanbrott | obestämd form |
| nervsammanbrotts | obestämd form genitiv |
| nervsammanbrotten | bestämd form |
| nervsammanbrottens | bestämd form genitiv |


