publicerad: 2015
neurotiker
neur·ot·ik·er
[‑å´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som lider av neuros
| Singular | |
|---|---|
| en neurotiker | obestämd form |
| en neurotikers | obestämd form genitiv |
| neurotikern | bestämd form |
| neurotikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| neurotiker | obestämd form |
| neurotikers | obestämd form genitiv |
| neurotikerna | bestämd form |
| neurotikernas | bestämd form genitiv |


