publicerad: 2015
n-ord
n-ord
substantiv
~et; pl. ~ • ord med n-genus
| Singular | |
|---|---|
| ett n-ord | obestämd form |
| ett n-ords | obestämd form genitiv |
| n-ordet | bestämd form |
| n-ordets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| n-ord | obestämd form |
| n-ords | obestämd form genitiv |
| n-orden | bestämd form |
| n-ordens | bestämd form genitiv |


