publicerad: 2015
novation
nov·at·ion
substantiv
~en ~er • införande av nyhet; nybildning
| Singular | |
|---|---|
| en novation | obestämd form |
| en novations | obestämd form genitiv |
| novationen | bestämd form |
| novationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| novationer | obestämd form |
| novationers | obestämd form genitiv |
| novationerna | bestämd form |
| novationernas | bestämd form genitiv |


