publicerad: 2015
novitet
nov·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • nyhet
| Singular | |
|---|---|
| en novitet | obestämd form |
| en novitets | obestämd form genitiv |
| noviteten | bestämd form |
| novitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| noviteter | obestämd form |
| noviteters | obestämd form genitiv |
| noviteterna | bestämd form |
| noviteternas | bestämd form genitiv |


