publicerad: 2015
obelisk
obel·isk
[‑is´k]
substantiv
~en ~er • monument i form av en fyrkantig, avsmalnande stenpelare
| Singular | |
|---|---|
| en obelisk | obestämd form |
| en obelisks | obestämd form genitiv |
| obelisken | bestämd form |
| obeliskens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obelisker | obestämd form |
| obeliskers | obestämd form genitiv |
| obeliskerna | bestämd form |
| obeliskernas | bestämd form genitiv |


