publicerad: 2015
oberäknelighet
o|be·räkne·lig·het
substantiv
~en oberäknelig
| Singular | |
|---|---|
| en oberäknelighet | obestämd form |
| en oberäknelighets | obestämd form genitiv |
| oberäkneligheten | bestämd form |
| oberäknelighetens | bestämd form genitiv |


