publicerad: 2015
obetvinglighet
o|be·tving·lig·het
substantiv
~en obetvinglig
| Singular | |
|---|---|
| en obetvinglighet | obestämd form |
| en obetvinglighets | obestämd form genitiv |
| obetvingligheten | bestämd form |
| obetvinglighetens | bestämd form genitiv |


