publicerad: 2015
obetydlighet
o|be·tyd·lig·het
substantiv
~en ~er • äv. obetydlig företeelse
| Singular | |
|---|---|
| en obetydlighet | obestämd form |
| en obetydlighets | obestämd form genitiv |
| obetydligheten | bestämd form |
| obetydlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obetydligheter | obestämd form |
| obetydligheters | obestämd form genitiv |
| obetydligheterna | bestämd form |
| obetydligheternas | bestämd form genitiv |


