publicerad: 2015
obstetriker
obstetr·ik·er
[obste´trik‑]
substantiv
~n; pl. ~ obstetrik
| Singular | |
|---|---|
| en obstetriker | obestämd form |
| en obstetrikers | obestämd form genitiv |
| obstetrikern | bestämd form |
| obstetrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obstetriker | obestämd form |
| obstetrikers | obestämd form genitiv |
| obstetrikerna | bestämd form |
| obstetrikernas | bestämd form genitiv |


