publicerad: 2015
odalman
odal|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • ⟨åld.⟩ odalbonde
| Singular | |
|---|---|
| en odalman | obestämd form |
| en odalmans | obestämd form genitiv |
| odalmannen | bestämd form |
| odalmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| odalmän | obestämd form |
| odalmäns | obestämd form genitiv |
| odalmännen | bestämd form |
| odalmännens | bestämd form genitiv |


