publicerad: 2015
odjur
o|djur
substantiv
~et; pl. ~ • farligt vilddjur; vidunder; skurk
| Singular | |
|---|---|
| ett odjur | obestämd form |
| ett odjurs | obestämd form genitiv |
| odjuret | bestämd form |
| odjurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| odjur | obestämd form |
| odjurs | obestämd form genitiv |
| odjuren | bestämd form |
| odjurens | bestämd form genitiv |


