publicerad: 2015
oformlighet
o|form·lig·het
substantiv
~en ~er oformlig
| Singular | |
|---|---|
| en oformlighet | obestämd form |
| en oformlighets | obestämd form genitiv |
| oformligheten | bestämd form |
| oformlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oformligheter | obestämd form |
| oformligheters | obestämd form genitiv |
| oformligheterna | bestämd form |
| oformligheternas | bestämd form genitiv |


