publicerad: 2015
oframkomlighet
o|fram·kom·lig·het
substantiv
~en oframkomlig
| Singular | |
|---|---|
| en oframkomlighet | obestämd form |
| en oframkomlighets | obestämd form genitiv |
| oframkomligheten | bestämd form |
| oframkomlighetens | bestämd form genitiv |


