publicerad: 2015
oförnuftighet
o|för·nuft·ig·het
substantiv
~en ~er oförnuftig
| Singular | |
|---|---|
| en oförnuftighet | obestämd form |
| en oförnuftighets | obestämd form genitiv |
| oförnuftigheten | bestämd form |
| oförnuftighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oförnuftigheter | obestämd form |
| oförnuftigheters | obestämd form genitiv |
| oförnuftigheterna | bestämd form |
| oförnuftigheternas | bestämd form genitiv |


