publicerad: 2015
ogripbarhet
o|grip·bar·het
substantiv
~en ogripbar
| Singular | |
|---|---|
| en ogripbarhet | obestämd form |
| en ogripbarhets | obestämd form genitiv |
| ogripbarheten | bestämd form |
| ogripbarhetens | bestämd form genitiv |


