publicerad: 2015
ojusthet
o|just·het
substantiv
~en ~er • spec. i bollspel
| Singular | |
|---|---|
| en ojusthet | obestämd form |
| en ojusthets | obestämd form genitiv |
| ojustheten | bestämd form |
| ojusthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ojustheter | obestämd form |
| ojustheters | obestämd form genitiv |
| ojustheterna | bestämd form |
| ojustheternas | bestämd form genitiv |


