publicerad: 2015
oktogon
okto·gon
[‑gå´n]
substantiv
~en ~er • oktagon
| Singular | |
|---|---|
| en oktogon | obestämd form |
| en oktogons | obestämd form genitiv |
| oktogonen | bestämd form |
| oktogonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oktogoner | obestämd form |
| oktogoners | obestämd form genitiv |
| oktogonerna | bestämd form |
| oktogonernas | bestämd form genitiv |


