publicerad: 2015
okändhet
o|känd·het
substantiv
~en ~er • äv. okänd person
| Singular | |
|---|---|
| en okändhet | obestämd form |
| en okändhets | obestämd form genitiv |
| okändheten | bestämd form |
| okändhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| okändheter | obestämd form |
| okändheters | obestämd form genitiv |
| okändheterna | bestämd form |
| okändheternas | bestämd form genitiv |


