publicerad: 2015
omdömeslöshet
om·döm·es|lös·het
substantiv
~en ~er • äv. omdömeslöst handlande
| Singular | |
|---|---|
| en omdömeslöshet | obestämd form |
| en omdömeslöshets | obestämd form genitiv |
| omdömeslösheten | bestämd form |
| omdömeslöshetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omdömeslösheter | obestämd form |
| omdömeslösheters | obestämd form genitiv |
| omdömeslösheterna | bestämd form |
| omdömeslösheternas | bestämd form genitiv |


