publicerad: 2015
omdömeslöshet
om·döm·es|lös·het
substantiv
~en ~er • äv. omdömeslöst handlande
Singular | |
---|---|
en omdömeslöshet | obestämd form |
en omdömeslöshets | obestämd form genitiv |
omdömeslösheten | bestämd form |
omdömeslöshetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
omdömeslösheter | obestämd form |
omdömeslösheters | obestämd form genitiv |
omdömeslösheterna | bestämd form |
omdömeslösheternas | bestämd form genitiv |