publicerad: 2015
omedelbarhet
o|medel·bar·het
substantiv
~en omedelbar
| Singular | |
|---|---|
| en omedelbarhet | obestämd form |
| en omedelbarhets | obestämd form genitiv |
| omedelbarheten | bestämd form |
| omedelbarhetens | bestämd form genitiv |


