publicerad: 2015
omhänge
om|hänge
substantiv
~t ~n • till säng (i äldre tid); till 2om 1
| Singular | |
|---|---|
| ett omhänge | obestämd form |
| ett omhänges | obestämd form genitiv |
| omhänget | bestämd form |
| omhängets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omhängen | obestämd form |
| omhängens | obestämd form genitiv |
| omhängena | bestämd form |
| omhängenas | bestämd form genitiv |


