publicerad: 2015
omtentamen
om|tent·am·en
substantiv; best. ~; pl. ‑tentamina 2om 2 tentamen
| Singular | |
|---|---|
| en omtentamen | obestämd form |
| en omtentamens | obestämd form genitiv |
| omtentamen | bestämd form |
| omtentamens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omtentamina | obestämd form |
| omtentaminas | obestämd form genitiv |
| omtentamina | bestämd form |
| omtentaminas | bestämd form genitiv |


