publicerad: 2015
omtenta
om|tenta
substantiv
~n ‑tentor • ⟨vard.⟩ 2om 2 1tenta
| Singular | |
|---|---|
| en omtenta | obestämd form |
| en omtentas | obestämd form genitiv |
| omtentan | bestämd form |
| omtentans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omtentor | obestämd form |
| omtentors | obestämd form genitiv |
| omtentorna | bestämd form |
| omtentornas | bestämd form genitiv |


