publicerad: 2015
omutlighet
o|mut·lig·het
substantiv
~en omutlig
| Singular | |
|---|---|
| en omutlighet | obestämd form |
| en omutlighets | obestämd form genitiv |
| omutligheten | bestämd form |
| omutlighetens | bestämd form genitiv |


