publicerad: 2015
onkel
onkel
[åŋ´kel]
substantiv
~n onklar • ⟨åld.⟩ farbror; morbror
| Singular | |
|---|---|
| en onkel | obestämd form |
| en onkels | obestämd form genitiv |
| onkeln | bestämd form |
| onkelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| onklar | obestämd form |
| onklars | obestämd form genitiv |
| onklarna | bestämd form |
| onklarnas | bestämd form genitiv |


