publicerad: 2015
onöjaktighet
o|nöj·akt·ig·het
substantiv
~en ~er onöjaktig
| Singular | |
|---|---|
| en onöjaktighet | obestämd form |
| en onöjaktighets | obestämd form genitiv |
| onöjaktigheten | bestämd form |
| onöjaktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| onöjaktigheter | obestämd form |
| onöjaktigheters | obestämd form genitiv |
| onöjaktigheterna | bestämd form |
| onöjaktigheternas | bestämd form genitiv |


