publicerad: 2015
opersonlighet
o|pers·on·lig·het
substantiv
~en opersonlig
| Singular | |
|---|---|
| en opersonlighet | obestämd form |
| en opersonlighets | obestämd form genitiv |
| opersonligheten | bestämd form |
| opersonlighetens | bestämd form genitiv |


