publicerad: 2015
oredlighet
o|red·lig·het
substantiv
~en ~er oredlig
| Singular | |
|---|---|
| en oredlighet | obestämd form |
| en oredlighets | obestämd form genitiv |
| oredligheten | bestämd form |
| oredlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oredligheter | obestämd form |
| oredligheters | obestämd form genitiv |
| oredligheterna | bestämd form |
| oredligheternas | bestämd form genitiv |


