publicerad: 2015
orfiker
orf·ik·er
[år´f‑]
substantiv
~n; pl. ~ orficism
| Singular | |
|---|---|
| en orfiker | obestämd form |
| en orfikers | obestämd form genitiv |
| orfikern | bestämd form |
| orfikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orfiker | obestämd form |
| orfikers | obestämd form genitiv |
| orfikerna | bestämd form |
| orfikernas | bestämd form genitiv |


