publicerad: 2015
originalverk
orig·in·al|verk
substantiv
~et; pl. ~ • till verk 1,4 original 1
| Singular | |
|---|---|
| ett originalverk | obestämd form |
| ett originalverks | obestämd form genitiv |
| originalverket | bestämd form |
| originalverkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| originalverk | obestämd form |
| originalverks | obestämd form genitiv |
| originalverken | bestämd form |
| originalverkens | bestämd form genitiv |


