publicerad: 2015
orkestrering
ork·estr·er·ing
substantiv
~en ~ar orkestrera
| Singular | |
|---|---|
| en orkestrering | obestämd form |
| en orkestrerings | obestämd form genitiv |
| orkestreringen | bestämd form |
| orkestreringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orkestreringar | obestämd form |
| orkestreringars | obestämd form genitiv |
| orkestreringarna | bestämd form |
| orkestreringarnas | bestämd form genitiv |


