publicerad: 2015
orlov
or|lov
[o`rlåv långt å]
substantiv
~et • ⟨åld.⟩ avsked från tjänst; tillåtelse
| Singular | |
|---|---|
| ett orlov | obestämd form |
| ett orlovs | obestämd form genitiv |
| orlovet | bestämd form |
| orlovets | bestämd form genitiv |


