publicerad: 2015
oroshärd
o·ros|härd
substantiv
~en ~ar • centrum för oroligheter; till härd 2
| Singular | |
|---|---|
| en oroshärd | obestämd form |
| en oroshärds | obestämd form genitiv |
| oroshärden | bestämd form |
| oroshärdens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oroshärdar | obestämd form |
| oroshärdars | obestämd form genitiv |
| oroshärdarna | bestämd form |
| oroshärdarnas | bestämd form genitiv |


