publicerad: 2015
osäkerhetsfaktor
o·säker·hets|fakt·or
substantiv
~n ~er osäkerhet faktor 1
| Singular | |
|---|---|
| en osäkerhetsfaktor | obestämd form |
| en osäkerhetsfaktors | obestämd form genitiv |
| osäkerhetsfaktorn | bestämd form |
| osäkerhetsfaktorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| osäkerhetsfaktorer | obestämd form |
| osäkerhetsfaktorers | obestämd form genitiv |
| osäkerhetsfaktorerna | bestämd form |
| osäkerhetsfaktorernas | bestämd form genitiv |


