publicerad: 2015
otidsenlighet
o|tids·en·lig·het
substantiv
~en ~er otidsenlig
| Singular | |
|---|---|
| en otidsenlighet | obestämd form |
| en otidsenlighets | obestämd form genitiv |
| otidsenligheten | bestämd form |
| otidsenlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otidsenligheter | obestämd form |
| otidsenligheters | obestämd form genitiv |
| otidsenligheterna | bestämd form |
| otidsenligheternas | bestämd form genitiv |


