publicerad: 2015
otillbörlighet
o|till·bör·lig·het
substantiv
~en ~er otillbörlig
| Singular | |
|---|---|
| en otillbörlighet | obestämd form |
| en otillbörlighets | obestämd form genitiv |
| otillbörligheten | bestämd form |
| otillbörlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otillbörligheter | obestämd form |
| otillbörligheters | obestämd form genitiv |
| otillbörligheterna | bestämd form |
| otillbörligheternas | bestämd form genitiv |


