publicerad: 2015
otillräcklighet
o|till·räck·lig·het
substantiv
~en ~er otillräcklig
| Singular | |
|---|---|
| en otillräcklighet | obestämd form |
| en otillräcklighets | obestämd form genitiv |
| otillräckligheten | bestämd form |
| otillräcklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otillräckligheter | obestämd form |
| otillräckligheters | obestämd form genitiv |
| otillräckligheterna | bestämd form |
| otillräckligheternas | bestämd form genitiv |


