publicerad: 2015
otillständighet
o|till·ständ·ig·het
substantiv
~en ~er otillständig
| Singular | |
|---|---|
| en otillständighet | obestämd form |
| en otillständighets | obestämd form genitiv |
| otillständigheten | bestämd form |
| otillständighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otillständigheter | obestämd form |
| otillständigheters | obestämd form genitiv |
| otillständigheterna | bestämd form |
| otillständigheternas | bestämd form genitiv |


