publicerad: 2015
otymplighet
o|tymp·lig·het
substantiv
~en ~er otymplig
Singular | |
---|---|
en otymplighet | obestämd form |
en otymplighets | obestämd form genitiv |
otympligheten | bestämd form |
otymplighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
otympligheter | obestämd form |
otympligheters | obestämd form genitiv |
otympligheterna | bestämd form |
otympligheternas | bestämd form genitiv |