publicerad: 2015
otymplighet
o|tymp·lig·het
substantiv
~en ~er otymplig
| Singular | |
|---|---|
| en otymplighet | obestämd form |
| en otymplighets | obestämd form genitiv |
| otympligheten | bestämd form |
| otymplighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otympligheter | obestämd form |
| otympligheters | obestämd form genitiv |
| otympligheterna | bestämd form |
| otympligheternas | bestämd form genitiv |


