publicerad: 2015
ovän
o|vän
substantiv
~nen ~ner o- 1 1vän 1
| Singular | |
|---|---|
| en ovän | obestämd form |
| en oväns | obestämd form genitiv |
| ovännen | bestämd form |
| ovännens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ovänner | obestämd form |
| ovänners | obestämd form genitiv |
| ovännerna | bestämd form |
| ovännernas | bestämd form genitiv |


